Corpse of discovery - reis gjennom forskjellige verdener. Dessverre fremstår Corpse of Discovery som en uoptimalisert jetpack-simulator.
The Lost Astronauts in Corpse of Discovery
Corpse of Discovery starter med live-action video av en pressekonferanse med en representant fra Corps of Discovery - et romutforskningsselskap. Astronautene dine har gått tapt. Bildet bytter til en astronaut som våkner fortumlet i en romstasjon. En innspilt stemme forteller deg at dette er ditt siste oppdrag. Du må ta deg til hoveddatamaskinen for å bli orientert.
Veien til hoveddatamaskinen
På vei til briefingen vil du komme over ulike objekter du kan samhandle med. Disse inkluderer bærbare datamaskiner som spiller dumme videoer, bilder og et hologram med en lydmelding fra din kone og barn. Når du kommer til hoveddatamaskinen, vises et hologram av planeten og oppdraget ditt leses høyt av en innspilt stemme, noe som forteller deg at du vil plassere markører på denne ukjente planeten. Rett utenfor hoveddatarommet ligger en romdrakt som du må ta på deg før du går ut på en øde rød planet. Atmosfæren på denne planeten er akkurat det du forventer som en ensom astronaut på en uutforsket planet; ekstrem tomhet, en livløs ødemark og dine tanker.
Fra romskip til planet
Etter å ha overvunnet den innledende ærefrykten ved å gå fra romskipet til planeten, innser du at bildefrekvensen ofte er ganske lav med raske bevegelser og det dukker opp mange objekter, noe som påvirker spillinnlevelsen negativt. Pop-in og bildehastighetsfall venter. Det så ikke fordelaktig ut, som traileren viser.
Hjelpe-AI
Du finner en hjelpe-AI i nærheten - en flytende sfærisk robot med glødende blå øyne - som vil gi deg veibeskrivelser, tips og oppdateringer fra korpsets personalavdeling og ser ut til å ha en smartere personlighet. Hun advarer om at det å stå i direkte sollys fører til økt stråling og peker på det første stedet du må nå, så ta turen i den retningen.
Strandet uten XNUMX-anrop
Underveis, mellom tunge åndedrag i dressen din, vil du høre boten minne deg på at du vil trekke deg tilbake etter dette oppdraget, hvor takknemlig familien din vil være for alt ditt harde arbeid, og at de ikke har laget en. nødanrop når skipet ditt har krasjet og du er strandet.
Gigantiske tornadoer
Når du finner den siste markøren, sier roboten at batteriet er i ferd med å dø, nødsignalet ditt ble aldri hørt, og familien din vil bli godt kompensert. Etter at boten din går over til det batteriløse etterlivet, får du ett siste poeng å gå til mens du unngår de gigantiske tornadoene i området. Å gjøre svevende hopp over kartet til du når endepunktet er skremmende gitt mangelen på håp om å overleve og lysår hjemmefra. Når du ankommer det siste veipunktet, flyr en romvesen inn på skjermen og utsetter deg for stråling, noe som får deg til å besvime, bare for å våkne opp igjen ved basen for ditt siste oppdrag, bare denne gangen på en annen planet.
Våkner opp på fremmede planeter
Denne svake oppvåkningen i basissyklusen skjer noen ganger før studiepoengene ruller. Hver syklus inneholder ledetråder om tidens gang og nye meldinger fra en familie som savner deg mens de blir fortalt at dette er ditt siste oppdrag igjen på en helt ny planet. Hver planet ser veldig annerledes ut, med den andre full av frodig vegetasjon og noen levende organismer, en sterk kontrast til tomheten til startplaneten, mens andre har flytende steiner, lava og ørkener fylt med huler og steinete topper. Du beveger deg med en jetpack. Du må vente regelmessig på at energien skal lades opp igjen. Dette lar deg delvis gli over planetene.
luftspeiling
Bortsett fra hovedmålene, er det noen andre interessante objekter å finne. Disse inkluderer luftspeilinger av mat du savner fra jorden som legger til litt informasjon til astronautens bakhistorie. Du får innsikt i hans familieliv og hans personlige smak. Det er også noen morsomme kjendisimitatorer, en av dem er Matthew McConaughey, som snakker tull om ormehull som karakteren hans i Interstellar. Det beste ekstrautstyret å finne er imidlertid satellitter som spiller reklamer, TED-foredrag og en musikkvideo, alt skreddersydd for å referere til hva som skjer i spillet. Primært, spillet formidler til deg at du vil dø alene på planeten.
Mystikk og AI
Senere i spillet skifter tonen fra mystiske til dype hypotetiske spørsmål om valg og religion før den kommer ut av kontroll og blir en satire over seg selv. Plutselig er AI-robotvennen din mer selvsikker, banner og gir deg ikke engang det tildelte oppdraget ditt før han håner deg for å gjøre det samme om og om igjen. Kanskje karakteren din blir gal eller er i helvete. Spillet gjør det aldri helt klart. Introen til Corpse of Discovery setter en veldig seriøs og filmatisk tone som fortsetter gjennom det meste av første halvdel av spillet før den sporer av og blir til en parodi på seg selv, og ødelegger det som ellers ville vært en fin opplevelse, bortsett fra den forferdelige optimaliseringen.
Konklusjon
På rundt tre timer er det vanskelig å anbefale Corpse of Discovery til glupske sci-fi-fans, enn si allmennheten. Med noen optimeringsoppdateringer ville det i det minste vært verdt et gjennomspill for sci-fi-fans, men slik det er nå vil jeg heller få spillet til å forsvinne ut i verdensrommet og ikke nødvendigvis anbefale det.